NTNU og energi

Mitt energinivå i det siste kan samenlignes med vekselstrøm. Opp og ner, eller rettere; fram og tbage. Jaffall hvis me tenke på koss vekselstrøm egentlig fungere. Det eg har fonne ud, e at siden eg har så møye forskjellig mat i skapet så bler det bare t at eg ikkje spise ein fullverdig rett, men bare råvarene kver for seg liksom. Kanskje litt bad, litt bad. (engelesk). Eniveis, idag har eg hatt sending i radion. Det e veldig frydefullt, men åg stressende når eg tenke på alle leksene eg utsette med å slappa av når eg komme hjem. Det har jo ingenting med radiodeltakelse å gjør, men mer den greiå med at eg ikkje heilt ønske å innse kor møye eg har å lera. Men eg vett jo che om eg har det då.
Ka syns folk om valgresultatet?
Eg syns det va litt kipt med tanke på at alle småpartiene blei mindre. Egentlig skolle eg ønskt at de hadde flertall t samen. For de har liksom god miljøpolitikk. Ellers va jo Venstre ett skikkelig sjokk, men hu der Trine Skei (Skrei som eg har gått rondt å sagt ubevisst i sikkert ett år, heilt t nå, udenatt eg visste at Skrei va ein fisk, vett ennå ikkje ka type fisk det e,, må googla) Grande, virke som ei syygt koselige dama. Konne egentlig tenkt meg å stemma på mange partier. Hadde det vært et pluss i demokratiet at alle fekk f.eks, stemma på mange partier,, eller konne omgjort stemmen sin t ein antistemme?
Har vært på Smøla, rart kossen ein blir hyper og glad i møte med disse på ein måde vakre roterende trærne (poetisk).
Eg tror eg sga stilla t valg i 2017, for då har eg liksom stooor sjans, men vett ikkje ennå kaforett parti. Komme uansett t å jobba med miljøspørsmål isåfall. Glede meg t kommunevalg. Kan jo satsa på å bli direktevalgt t minister, sånn så Støre. Hehe, eg gnir meg i hendene. Disse planene e bare alt for geniale. Og realistiske. Jaffal itte ein stonn.. :) Eg ser jo ud som ein supermodell. Høg jaffal.. God jul og klemz

Velvel faste lesere

Nå skulle jeg egentlig ha jobbet med en innlevering jeg har i spansk om pablo neruda. Men jeg blir aldri fornøyd og det tar lang tid. Derfor har jeg lyst til å snakke om noe annet.
DØD SNØ
Jeg er ganske glad i sånn humor som er på kanten f.eks. Otto Jespersen (wooow extreme). Derfor likte jeg denne filmen. Den er spekket med action og gode replikker f.eks. klassiske "okei" når det kommer en nazizoombie som angriper. ÅÅÅåå jeg fikk plutselig skikkelig lyst å ha en nazizoombie i hagen. Selvsagt i bånd da. Då skulle jeg matet den hver dag, og drept den så mye jeg ville. Lurer på om hånden gror ut igjen om den blir revet av?
Well anywais.. Kaffi e skikkelig rusmiddel! Eg kjenne jaffal at eg bler veldig virkelighetsfjern. Det kan vær kaffien eller at eg bare e sånn skikkelig glad for å vær på cafe, eller såva på ett hardt golv, sånn så eg tror Ghandi gjorde, eller så va det Dalai Lama. Eller kanskje begge? Det som e sikkårt e jo at de sikkårt sa masse bra ting. Selv om for dalai lama sin del så må det jo blir i presens ettersom han enda lever.
Jeg gjorde mange gøye ting forrige uke. Blandt (hvordan stavas blandt?) annet sang jeg bohemean rhapsody utkledt som en lilla powerpuffpingle. Alt dette vel vitende om Pablo Neruda innleveringen som jeg har forsømt på det groveste. Konsekvensene av det må jeg ta imorgen. Grøss. Skummelt!!!!
Men jeg fant ut at jeg kun trenger 4,9 i snitt for å komme inn der jeg skal.. Men selvsagt må jo ikke det blir en hvilepute. Jeg sov på en stor hvilepute natt til lørdag, den var rød og jeg hadde lånt den. Hadde det ikke vært for den hadde jeg nok hatt nakkesleng den dag i dag.
Toodeloo, eg går å legge meg.

Verden idag

Menneskeheten tar jo egentlig psyko masse plass. Når jeg har vært på google earth så kan en zoome inn på uansett hvilken random plass en vil, og så vil en se inngrep av mennesker.
Men det det dilemmaet jeg ønsker å stille til dere kjære og faste lesere er;
Hva hadde du gjort om du hadde fist i en moske, og hele klassen hørte på?

Og så må jeg meddele at i februar reiser jeg til Granada med halve spanskklassen min (vi er to stk i klassen) og andreklasse. Og så skal jeg i sommer til rolige og familievennlige Magaluf på Mallorca. Og til Lofoten også. Med andre ord så har jeg planer i mange måneder fremover. I tillegg har jeg i grove trekk planlagt de neste 7 årene. Er det egentlig bra? Kanskje ikke. Men forhåpenligvis skjer det nok noe uforutsigbart også.
Jeg så nettopp på "den store reisen" på nrk. Der lever de et avslappet liv. Det så forfriskende ut. Så slipper en å vaske seg også.

Mindretallspartiet

Vel, jeg fant plutselig ut hva mitt eget parti kunne hete; Mindretallspartiet. Det skulle være ett parti som alltid skulle holde med de som var minst i flertall. Alltid med dem som hadde minst makt. For i mine øyne er demokrati også å ta hensyn til mindretallet. Og ofte har mindretallet rett, gjerne fordi det er dem som vedtaket handler om. Om innvandringslov så skulle partiet holdt med innvandrerne. Abortlovgiving så skulle partiet holdt med kvinner. Fiskerilover skulle partiet holdt med fiskene, liksom, hva synes fisken om at det blir pumpet produsert vann fra ett eventuellt Goliat-felt? Ingen har spurt seg slike interessante spørsmål før... Men dette skal altså partiet mitt gjøre. Tenk på det, det er jo genialt (selvsagt, det er jo jeg som har funnet det på, og i mitt syn føler alltid selvet at det har rett) for målet til mindretallspartiet er ikke å få flertall. Men dog nok stemmer til å sitte i ulike styrer slik at det fikk si sin mening som var mindretallets mening. Slik ville man få en debatt der nye spørsmål fra mindretallet blir stilt. Mindretallspartiet trenger nødvendigvis ikke ha en mening om alt, men at det stiller spørsmål og pirrer til undring om alt er rett eller ikke.

Se på denne spaden:

Til mine dedikerte lesere

Klokken er ti over ett. Men siden jeg ikke har skrevet noen blogpost før idag så må jeg det nå. Selv om det handler kun om ingenting. Jeg pleier jo å poste noe hver dag, så da følte jeg jo at jeg blir nødt til å poste noe nå også. Se på dette bilde:


Det kom opp da jeg søkte på "morsom bilde" på google. Så have fun!
Le masse, dette er til deg o' du dedikerte leser.

Love <3<3<3<3<3<3<3
Koz og klemz
xoxoxo

Atten for et skummelt tall

Idag er min siste dag som barn, imorgen er jeg atten. Jeg skulle ønske jeg kunne benyttet denne dagen til å gjøre alle de tingene jeg skulle ønske å gjøre før jeg ble atten. Men jeg har så mye prøver og lekser at jeg har ikke tid. For en grusom tid vi lever i. Barna har ikke tid til å gjøre barnlige ting. Personlig skulle jeg ønske at jeg hadde meldt meg inn i et parti. Men jeg har ikke bestemt meg for om jeg har lyst til det. eller egentlig jo, men hva får jeg igjen for å melde meg inn i et av de eksisterende partiene? Jeg burde lagt mitt eget parti, og jeg burde ha gjort det før jeg ble atten.
Hva skulle mitt parti hete?
Kose-partiet.
Det hadde vært et parti for alle dem som liker å kose seg. og et parti for de som har synes at arbeid til alle, trygghet og rettferdighet for naturen og alle, er viktigst. Med andre ord pretty much likt som mye av det som finns fra før. Derfor må jeg nok revurdere hva partiet skal gjøre, skrive et litt mer fengende manifest.

Noen visdomsord fra Hove

Forrige uke var jeg på Hovefestivalen. Jeg forlot ikke øya fra det tidspunktet jeg ankom til det tidspunktet jeg dro igjen. Totalt tilbrakte jeg 8 netter i telt. Mange klagte på at de savnet sengen hjemme, men jeg savnet ingenting. Sovepose er deilig å sove i.

Teltet mitt fungerte som et tilfluktsted for forsvunne sjeler og andre som hadde fått sitt telt oversvømmet. Det føltes herlig å eie et telt med så mye kjærleik. Der det er hjerterom er der husrom. På det meste hadde jeg tre overnattingsgjester i tilleg til de to andre jeg var med fra før. Den samme natten fikk vi besøk av 4 hyggelige karer fra naboteltet på visitt. Det ble ikke mye søvn men det føltes som om jeg var en del av noe stort. Som om jeg levde ut en av mine ideologier.



Selv om jeg ikke eide mye, campingplassen var som en slum og vi bare spiste knekkebrød kunne vi ennå dele med de som trengte det mer. Og det beste av alt var at jeg egentlig bare ble gladere.
For hva er vel ting uten menneskene som bruker dem, og hva er vel vitsen å eie noe om ingen andre er der å deler gleden av det?

Jeg har funnet ut at desto trangere det er mellom mennesker, desto mer trives jeg.

Noen selvformulerte visdomsord jeg fikk erfare at stemte...